Mens vi venter på julaften...

Nå står adventstiden for døren og vi forbereder oss på julen. Sammen med forberedelsene stiger forventningene. Julemusikken kommer på, julestjernen tennes, adventstakene kommer frem, røkelse, glitter, juletrepynt etter hvert også. Alt vi forbinder med jul. Siden jeg tidligere har dekket påskebord, kunne jeg likeså godt finne frem noe om julen også.

Jeg husker fra jeg var liten det magiske med juletreet, pyntet til trengsel med lys, glitter, kuler, en og annen fugl, noen epler og ikke minst stjernen på toppen. Jeg fikk en helt spesiell opplevelse. Julaften var uten tvil den beste dagen i året. Det var noe paradisisk og himmelsk over denne dagen. Spesielt var det å komme inn i stuen på morgenen å se på juletreet. Det var som om noe av himmelen hadde kommet ned på jorden. Gud er her mer denne dagen kjentes det som. I juleevangeliet stod det om en himmelsk hærskare av engler som priste Gud, og jeg kunne nesten se noe av dette for meg i min fantasi. I min "Barnas Bibel" var det tegnet inn vakre engler.

Utover dagen spiste vi grøt sånn før Arne Weise kunne ønske God Jul fra Disneys verden. "Från oss alla till er alla". Det ble tegnefilm med gode ønsker i en for meg lang stund. Så begynte det å lukte deilig ribbe med svor, surkål og saus. Årets beste middag syns jeg. Desserten var oftest riskrem hvor det var gjemt en mandel. Det var spennende å se hvem som fant den. Da var det en ekstra presang til finneren. Så kom det helt store, presangene skulle åpnes. Denne dagen ble oftest avsluttet med at man overstimulert av gode inntrykk, mat og gaver kunne legge seg for kvelden. Jeg syns jeg var så heldig som kunne ha det så godt. En siste kikk på juletreet før jeg gikk til sengs måtte jeg ha. Og slik er det fremdeles.

Nå til søndag er det første advent og atter igjen skal vi sette frem adventstakene i vinduene. De skal daglig minne oss på julens store gave. Jesu fødsel, som er den største gaven Gud kunne gi oss mennesker. Vi satt der i vårt mørke, men så gikk solen opp med rettferdighet under sine vinger. Jesus kom til jorden, han som var menneskenes lys. Han som eide alle englene og som alle ting var skapt til, for og gjennom. Adventstakene blir liksom forsmaken på julekvelden, sånn litt hver dag. Det samme er det med adventkalenderene. Små gaver hver dag helt frem til den store dagen, med den største gaven. Jo de gavene vi gir hverandre og skyller på nissen for, men jeg tenker på det evige livets gave som Jesus kom med.

La oss se litt nærmere på julens tradisjoner. La oss fylle julen med sitt rette innhold slik at vi kan få den gode julestemningen. Det handler også om å skape forventning. Om vi følger primstavens dager i adventstiden kommer merkedagene slik.

Knipemess
Allerede i november begynner forberedelsene med Knipemess 23. november med et anker som symbol. Navnet kommer av pave Clemens som var pave fra år 92. Knipemess kom av Clemens – klemme til knipe. Barn og konfirmanter fastet ikke som de voksne men Fra nå skulle det knipes på maten slik at festmaten skulle smake desto bedre.

Karimess
Så kommer Karimess 25. november og dette er en martyr dag. Symbolet er et takkehjul og lys med sløyfe på. Takkehjulet er symbolet fordi Katarina av Alexandria ble lagt på steile og hjul i år 313 på ordre av keiser Maximinius. Denne dagen skulle julelyset støpes. Det måtte være minst ½ meter langt fordi dette lyset skulle brenne hele julenatten. Denne dagen skulle man støpe hellige tre kongers lys og små juletrelys. Kristin Solli Schøien kan huske at hennes mormor støpte litt krutt inn i trettendedagslyset som var trearmet. Da skulle julen skytes ut. I leddene til lyset lå kruttet og så ble armene på lyset skutt ut. Svenskene sier ”trettonde dag knut, åker julen ut.”

En del av forberedelsene denne dagen er at man skal holde fred med alle. Så for at julefreden skal kunne senke seg må man kanskje be om tilgivelse for ting man har gjort under årets gang eller tilgi noen. Julefreden senker seg ikke hvor uoppgjorte synder og saker finnes. Også på dette plan skal det forberedes.

Etter herrnhutterne har vi skikken med å henge opp julestjerna eller Betlehemsstjerna. Den skal ha fem spisser. En skal peke rett ned på krybben og de fire andre mot de fire verdenshjørner. Det med tall og symbolikk er utbredt i tradisjonen. Tallet 3 står for hele guddommen som er Faderen, Sønnen og Ånden. Eventyrene vare er fulle av det også. 3 ganger, 3 brødre, 3 monstre eller troll, skrin med 3 kors på og ikke minst ordtaket ”Alle gode ting er 3”

1. søndag i advent
Om du har hengt opp en adventskurv kan det denne dagen finnes ett skattekart. Det skal være ledetråder for å finne adventstaken og de fire lysene. Denne søndagen synges første vers av adventsangen.

Nå tenner vi det første lys,
Alene må det stå.
Vi venter på det lille barn
Som i en krybbe lå.

Fargen fiolett eller lilla er botens og forberedelsenes farge. Rett blanding er like deler rødt og blått. Rødt symboliserer blodet, ilden og synden, mens blått er himmelens og håpets farge. Det første lyset i staken skal være hvitt fordi hvitt og gull er kirkens festfarger. 1. Søndag i advent er også kirkens nyttårsdag. Et nytt kirkeår begynner, det må feires. Granbaret lysene ofte står i i adventstaken symboliserer det evige, det som ikke visner. Symbolet for denne søndagen er en palmett, en stilisert eviggrønn palmegrein.

Nilsmess
Nå er det 6. desember og navnedagen til Nikolas som var biskop i Myra og som var opphavet til julenisseskikken. Han kaltes først for St. Nikolas, her hjemme ble Nikolas til Nils, Nikolai i Russland, Klaus og Claud. Altså kommer nissen av navnet Nils. Blanke ark tas frem denne dagen til å skrive ønskeliste på. Nikolas av Myra var med på det store kirkemøtet i Nikea i 325. Symbolet for denne dagen er bispestaven.

Lusimesse
13. desember feires St. Lucia. Hun led martyrdøden i Syrakus på Sicilia fordi mannen hennes angav henne som kristen. Hun hadde gitt Gud et løfte om å gi bort alt hun eide til de som trengte det om Gud ville helbrede moren hennes. Når underet skjedde oppfylte Lucia løftet sitt, noe som førte til hennes manns raseri. Symbolet for dagen er en brennende fakkel fordi hun ble brent levende på bål. Etter den julianske kalenderen var dette årets korteste dag i Norden. Natten var lang.

Nå skal det bakes lussekatter og barna kler seg i hvite kapper og går med hvert sitt lys. Lengst frem skal Lucia gå. Og mens de går i prosesjon synges det:

Svart senker natten seg
I stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

Natten er taus og tom.
Når er den omme?
Lyset vi venter på,
Når vil det komme?
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

Natten er snart forbi,
Solen skal skinne.
Frykt ikke mørket mer,
Lyset skal vinne.
Fra krybben skinner klart
Guds sønn som fødes snart.
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

Tomasmesse
Dette er tvileren Tomas sin dag, den 21. desember. Primstavsmerket denne dagen er en øltønne. Denne dagen skulle juleølet smakes på. Det var i gammel tid lovpålagt å brygge til jul og dette var mennenes jobb.

Sotsøndag
Det er nå 4. søndag i advent. Etter alle forberedelsene ble det ganske skittent. Denne siste søndag før jul var ikke så viktig, etter den skulle det vaskes til jul.

Julaften til Kristmesse
25. desember. Lenge var påsken den største festen, men etter hvert ble julen regnet blant kirkens tre store fester, ved siden av påske og pinse. Nå er det den aller største festen. Siden dette var en stor helg ble helgen ringt inn klokken tre dagen før (24/12). I gamle dager ble julen ringt inn en hel klokketime. Så fulgte vigilie, midnattsmesse og våkenatt. Hvor ingen klokken kunne ringe julen inn kunne julen skytes inn med varselsignal.

Denne helgen skal det dufte av svibler og det skal lyses opp med levende lys overalt unntatt på juletreet. Dekorasjonene med lys, einer, kristtorn og andre eviggrønne kvister. Frem kommer julegledene og julestjernene.

Vi har som tradisjon at juleevangeliet blir lest opp før julemiddagen og pakkene kan deles ut. Dette er en gammel skikk som er med på å sette ramme rundt julens egentlige budskap. Nå kan jo lett presangene bli det overskyggende, eller middagslagingen, men å sette Kristus i sentrum denne dagen syns jeg er fint. (Han burde være det alle dager.)

Helst skulle julemiddagen holdes sammen med fattig og rik, alle i huset skulle spise sammen. Halmen blir symbolet på dette for Jesus ble lagt i en krybbe med halm i solidaritet med våre kår. Høy strå og gress er også symbol på det forgjengelige. Det står der i dag og er borte i morgen. Solidariteten tilsier at ingen måtte være alene julaften. Denne natten var det også en ypperlig anledning til å være oppe hele natten, for noen måtte passe julelyset så det brant hele natten. Og hvilket barn vil ikke det?

Etter Jesu eksempel er julen en fin tid til å vise avholdenhet og solidaritet med alle dem som ikke har de mulighetene som vi har her i de Skandinaviske land. Om snøen ikke kommer der du er, kan det allikevel bli en hvit jul. I solidaritet med de barna kan vi etter kirkens oppfordring: ”Julaften er barnas dag. Derfor må vi finne en måte å feire på som er trivelig for voksne og trygg for barn. Gjennom kampanjen, ”Med eller uten?”, blir alle voksne som feirer jul sammen med barn og unge oppfordret til å la ølen og akevitten stå denne ene dagen i året. ”

Hele denne artikkelen her: http://www.kirken.no/

Jeg vil ønske dere alle en riktig God Jul og ett Godt Nytt År.

Samtidig vil jeg få takke min lærer på MF, Kristin Solli Schøien, for hennes bok ”En kurv til min datter” som atter igjen har vært en inspirasjonskilde for meg i forbindelse med kirkens høytider. Boken kan anbefales på det varmeste. Mye i dette innlegget er da ikke hentet fra meg selv, men er hentet fra den boken og inspirert av Kristins formidlerevne.

Kristin Solli Schøien:
EN KURV TIL MIN DATTER
Avenir forlag 2003

Rating: [5 av 5 mulige!]

(bildet er hentet fra Avenir forlag)

Les omtale her.