Diakoni er av stor betydning for kirken

Kirkens diakonale arbeide er uhyre viktig for følelsen av trygghet, varme, omsorg og kjærlighet. Uten disse synlige sidene ved menighets- og kristenlivet blir det kaldt og upersonlig både for en selv og i kirken. Gjennom å la seg involvere i noen av kirkens aktive sider skapes eiendomsfølelse og en sterk følelse av tilhørighet hos den enkelte, kirken blir ”din”.

Et av bildene som NT bruker om kirken er kroppsmetaforen. Paulus skriver om dette til korinterne slik: ”For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer.” Du og jeg er ikke alene i kirken og hver person skal ikke være en øy for seg selv her. Som kristne er vi kalt til å være de svakes bror, til å bære noen annens nød, til å vise mildhet, til å kjempe for andres rett og til å tro selv når det ser mørkt ut.

Verden lærer oss at enhver er sin egen lykkes smed, at den sterke skal herske over den svake, men i Guds rike er et motsatt. Den som vil være stor skal være alles trell. Herren vasket disiplenes føtter, ikke omvendt. Alt dette viser at diakoni og medmenneskelighet er av største nødvendighet og viktighet. Du skal elske din neste som deg selv.

Vi trenger ikke å reise til Afrika eller Asia eller til fjerne kontinent for å finne behov hos noen vi kan fylle. Her hjemme sitter gamle hjemme alene og trenger besøk og hjelp.

Noen trenger samtalepartnere, noen er innflyttere og trenger hjelp til å bli integrert, andre igjen har mistet noen kjære og trenger støtte fra sine trossøsken osv. Her trenger ikke bare diakoniutvalget i menigheten en håndsrekning for å opprettholde en aktivitet, men hjelp å nå helt frem til mennesker med virkelige konkrete behov her i nabolaget, i vår menighet. Mat, blomster og slikt koster kun penger, men tid er ikke minst viktig.

Jeg vil i denne forbindelse bare lese Jesu ord om dommen: ”Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.” – de visste merkelig nok ikke at de gjennom å betjene sine medmennesker også tjente Gud.

Så når du har bestemt deg for hva og hvordan du vil gi, så gi helhjertet og frivillig - uten noen form for tvang. Gir du til kirken, gir du til deg selv – du gir til deg selv fordi du er satt på det samme legemet, du er satt i den samme kirke. Du skal vite at Jesus ser deg og ditt hjerte i alle dine gjøren og laden. La derfor ingen fordømme deg på grunn av din gave uansett hvordan den er. Det finnes ingen øvre grense for hva du kan gi og heller er ingen innsats for liten.

Evangeliet er nemlig ”de gode nyheter til de fattige”, og Jesu anerkjennelse av den fattige enkens gave er god trøst til alle oss som ikke har så mye materielt å gi. Enken la sin trygghet i Guds hender gjennom sin gave og ble gjennom den et eksempel for både rike og fattige til å gi av sine tilganger i kjærlighet til Guds rike. Vi trenger også å ha vår trygghet i Gud som denne enken og ikke ha vår trygghet festet til denne verden og dens rikdom alene. La oss sammen med denne fattige enken trene vår avhengighet til Gud gjennom å gi tilbake til Gud det som egentlig er hans allikevel.

Det er altså ikke likegyldig hvordan vi gir av oss selv, vår tid og våre penger. Det er kanskje ikke evnen til å gi, men viljen til å gi som er det viktigste.

Påskebordet dekkes med...

Bakgrunn for dette er en samtale med ei dame fra Fredrikstad på toget til Oslo. Hun syntes at muslimene hadde så mye fint ved sin tro. Det virket så eksotisk. Kirken var så trist, kjedelig. Tvert i mot. Jeg innvente at kristendommen også har en del ”eksotisk” ved seg, kristendommen er tross alt en religion fra midt-østen det også.

Jeg vil nå ta dere med på en vandring med symboler fra fastens begynnelse og til påskens høydepunkt, påskedagen. Primstavens symboler viser hvilke dager som ligger fremfor, frem til påske.

Fastelavnsøndag (tysk: fastelabend, dvs. kvelden før faste)

# Symbol: Fastelavnsriset,

Ja nå skal du piskes med roser på ris,
ja nå skal du bankes på kristelig vis.
For kristenriset skremmer nok trollene.
Hvor har du bollene?
Hvor har du bollene?

Fastelavensbollene måtte jo spises mens de var ferske.

Karnevalstiden er kalt Mardi Gras og også Carneval (=kjøtt-farvel). Karnevalstiden går fra fastelavnssøndag til fetetirsdag, dvs. 3 dager. Ingen forskjell på fattig og rik.

Karnevalsleken å slå katten av tønna (Spansk: Pinjata). Svart katt forbundet med mørkets makter fordi den kunne se i mørket.

Blåmandag
Blåmandag handler ikke om hangover etter ei fyllekule eller fest, men om at prestene dekket kirkens besmykning og alter med blått tøy som en del av forberedelsen til fasten. Siden lilla var dyrt på grunn av rødfargen, så ble blått fastefargen.

Fetetirsdag, fettistysdag

I Norge og Norden skulle man denne dagen man spise syv måltider mat. Skolebarn fikk gå hjem fra skolen for å gå hjem å ”begynne å eta” fortelles det. Kalles også for tippetirsdag, som betyr mageknipstirsdag.

# Symbol: Karnevalsmasker og ballonger og kopismykker, svart katt, pinjata, på primstaven: kors, anker og hjerte (tro, håp og kjærlighet).

Askeonsdag
Innleder 40 dager lang faste. Skikken kommer av de 40 dager og netter i Noas ark. Folkevandringen i ørkenen i 40 år. Jesu 40 dager lange faste er bakgrunnen for fastens lengde.

Forrige års ”palmekvist” brennes til aske som benyttes til korsmerking. (gåsunger = Nordens palme). Merkene på primstaven kommer tydeligere frem ved å gni aske og vann i hakkene. Dette skal minne oss om vår dåp til Kristus.

Messen gav opphav til uttrykket ”Hokus-pokus-filiokus” altså fra det latinske ”hoc est corpus Filie” i kirkens nattverdsliturgi og betyr ”Dette er Sønnens legeme”. – Vi synger ”Du Guds lam som bar all verdens synder”.

Utdelingsordene ved korsing: ”Vend om og tro på Evangeliet” eller ”Kom ihu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv”.

Noen steder hadde man aske på brødet eller i grøten. Kirkene finner frem den fiolette fargen. Påskeegget tas frem og barna faster gjennom å legge noe av lørdagsgodtet i egget. Jo nærmere påskeaften, jo fullere blir egget.

Deigrester ble det bakt kringler av og gitt til de fattige. Ingen skulle være helt uten mat. Idealet var at ”Den som viser barmhjertighet, lønnes rikt, mens det straffer seg for den som er gjerrig.” Eventyrene til Asbjørnsen og Moe viser jo dette. Reveenka og Askeladden f.eks. Kringlen ble bakt i kirkens bønnestilling med armene over kors til hver sin skylder. I motsetning til orantstillingen (Y)

# Symboler: Aske
Uttrykk som: ”Sekk og aske”, ”Striskjorta og havrelefsa” kommer opprinnelig fra fastetiden.

Brødunderdagen (midtfastesøndag)
Forkynnelse av at Jesus er den som metter de sultne. Når du deler får du mer, den som kvikker opp andre blir oppkvikket selv.

# Symbol: Fisken Ichtys – Iesous, Theu, Hyios, Soter, betyr Jesus Kristus Guds Sønn Frelser. Kan også være et brettspill. (X). 12 små kurver. Kurven med fisk og brød.

Mariabudskapsdag, Marimess
Kirkens mordag. Maria den andre Eva. Jesus og Maria det nye menneskeparet – den nye begynnelse for alle som tror. Døden kom inn i verden ved Eva i Eden, mens livet kom tilbake gjennom Maria.

# Symbol: Røkelse, et bilde og symbol på de helliges bønner som stiger opp til Gud og fyller rommet. Røkelse renser rommet for onde ånder. Maria og Jesus ikon. 12 stjerner og kongeblått fløyelstøy. Madonnalilje.

Palmesøndag (Den stille uke begynner)
Hosanna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge, Hosanna i det høyeste. (Matt 21,9) Nye gåsunger hentes inn og viftes med ved gudstjenestens begynnelse.

# Symbol: Bukett gåsunger

Skjærtorsdag, skirtorsdag (å rense)
Kirken feirer aftenmesse til minne om Herrens nattverd. Fotvaskingen av disiplenes føtter (tjene andre).

Nattverdsbrødet kalles oblater og er usyret og blir bakt i spesielle jern. Etter reformasjonen måtte andre bake nattverdsbrødet jern som lignet goro- eller vaffeljern. Symbolene på disse kunne være mange. Adam og Eva i paradis, pelikansymbol eller ulike korsmotiver og noen hadde aposteljern. Avletter eller oblater ble stekt i aposteljern som hadde slike dypt spor. Fordi man i Gudbrandsdalen laget profanoblater til de store høytidene og så kom vaffelskikken til. Det er fra disse oblatene våre vafler stammer fra.

# Symbol: Vaskefat med håndkle. Prestens stola symbol på dette. Å bære andres byrder med åket og som håndkle til å tørke andres føtter (tjene andre). Kalk og brød, Lammet,

Påskemåltidet slik de gjorde på Jesu tid:
− Kvinnens tenning av lysene
− Fire beger med vin; (1) helliggjørelsens beger, (2) takkens/plagens beger, (3) forsoningens beger, (4) fullendelsens/Elias beger.
− Man vasker hendene
− Persille og salat som dyppes i saltvann (minnes tårene i Egypt/verden)
− Saltvannet (Tårer)
− De bitre urtene
− Den velsmakende kompotten
− Det hardkokte egget
− De tre usyrede brødene (Det midterste, avbrutte usyrede brødet gjemmes)
− De fire spørsmålene (hvorfor gjør vi alt dette?)
− Man synger første del av Hallel (Salme 113-114)
− Påskelammet (alt spises opp)
− Finne det avbrutte (Jesus) usyrede brødet (som gir frelse)
− Man synger siste del av Hallel (Salme 115-118)

Langfredag
Ingen nattverd denne dagen. Alteret skal tømmes for symboler, ingen kors, lysestaker, alterduker eller blomster.

Alt arbeid på denne dagen skal gjøres på den tyngste måten i solidaritet med Herrens lidelser. Fredager var forbundet med faste hele året. Fredag den 13. kommer av at det var tretten til bords under påskemåltidet.

# Symbol: Hane/værhane (Peters trefoldige fornektelse), Pilatus vaskefat (rettferdiggjøre seg selv), kullild (Peter varmet seg ved ilden), tre nagler (Jesu nagler til korset), tornekrone (for at han skulle oppfyllkravet å være yppersteprest og kongekrone), fem roser i bukett (Jesu fem sår, betlehemstjernens femtakker, de fire endene på korset og skjæringspunktet). Hjemme kan utente lys dekket på en sort duk med tornekrone markere dagen. Lanse (til å stikke Jesus i siden) og stang (til å gi eddikvann med).

Påskeaften (ottesang)
Kirken dveler ved Herrens grav mens den betrakter hans lidelse og død.

Påskevigilien:
Kirken er mørk, dekorert med kors med 5 roser på og tre nagler ved korsets fot. Lesninger som forkynner Guds frelsesverk fra begynnelsen av.

Utenfor kirken gjøres en (kull)ild i stand. Påskelyset tennes og bringes inn i den mørke kirken. Underveis sier liturgen ”Lumen Christi – Lyset fra Kristus” og alle svarer ”Deo gratias – Gud være lovet”.

Eksempel på tekstlesning fra påskenattsmesse i Rolvsøy:
1. lesning – Skapelse og nyskapelse ved Guds Ord (1 Mos 1)
2. lesning – Redningen gjennom havet – og i dåpen (2 Mos 14)
3. lesning – Dåpen – til Jesu død og oppstandelse (Rom 6)
4. lesning – Påskeevangeliet (Mark 16)

[L] I denne påskenatt er vi minnet om hvordan vi i dåpen fikk del i den frelse som Jesus har vunnet for oss. Vi ble døpt til å leve vårt liv i forsakelse og tro og i tjeneste for Gud og vår neste. La oss derfor med lovprisning og takk til Herren bekjenne forsakelsen og troen som lød ved vår dåp.

Bare ett lys brenner i kirken, påskelyset. Speideren sendes ut av kirken. Når solen bryter horisonten og det dirrer mellom sol og jord, kommer speideren inn i kirken og roper med høy røst ”Kristus er oppstanden” og alle svarer ”Han er sannelig oppstanden”. Det sies at solen danser på påskemorgen fordi skapelsens Herre er oppstått fra de døde.

I kirken deles lyset mellom alle fra påskelyset slik at alle får tent sitt lys. Alle feirer nattverd og spiser hardkokt egg og rundstykker. Fasten brytes. Breakfast. Egget er symbol på livet fordi livet kom ut av det. Rødt egg symboliserer at det nye livet ble vunnet ved Jesu blod. Blått egg for himmelen.

# Symboler:, Påskeegg, kyllinger.

Påskedagen (starten på påskegledens periode på femti dager) – men det er et annet bord – pinsebordet. Kirken synger: Påske morgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Så her ser dere at ikke bare muslimer har faste og fest. Kirken hadde feiret påske i over 600 år før det fantes muslimer. Her ser dere – det er mye eksotisk i kristendommen også.

Håper dette var opplysende og spennende. God påske!