Du er kalt til Det store gjestebudet

3. søndag etter pinse
Dette hellige står evangelium skrevet hos Lukas i det 14 kapittel:

”Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig!' Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: 'Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' Og en tredje sa: 'Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.' Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husets herre harm og sa til tjeneren: 'Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.' Tjeneren kom tilbake og sa: 'Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.' Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.'»”

Slik lyder Herrens ord.

Til dåpsbarna med følge
Ja kjære dåpsbarn med foreldre og faddere, gratulerer med dagen. Vi gleder oss alle sammen med dere, dere som nå har døpt barna deres for at de skal tilhøre Jesus. Til dåpen har dere pyntet barna i fine dåpskjoler som faktisk er et forbilde på bryllupsklærne som det står om i Bibelen og som vi hørte det ble lest om tidligere. Dåpskjolen er faktisk tenkt at man skal vokse inn i, både fysisk og åndelig, så til konfirmasjon passer den akkurat.

Det står også i Bibelen om at de som er døpt til Kristus er ikledt ham, de har blitt født av vann og ånd og er altså pånyfødt i dette gjenfødelsens bad, så dette er en stor dag, en andre fødselsdag.

I dåpen fikk vi alle festantrekket til det store gjestebudet utdelt, både fysisk som vi ser her i dag og åndelig sett. Dette store himmelske bryllup står omtalt i Johannes åpenbaring. Vi leste der ”[...] Lammets bryllup er kommet.
Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin [...] Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» [...] «Dette er Guds sanne ord.»”

Dåpens forpliktelser
Det er til dette Lammets bryllupsmåltid vi er innbudt til, til en himmelsk fest hvor alle er befridd fra synd, sykdom, (gode og dårlige unnskyldninger) og hvor døden ikke skal være mer. Dåpen er en hellig handling som fortjener å bli tatt på fullt alvor og siden Gud tilbyr sin frelse gjennom dåpen er det en stor glede for hele Guds kirke. Fordi dåpen forbinder barnet med Gud selv følger det forpliktelser med dåpen som fortjener å bli tatt på alvor for barnets skyld. Vi leste om dette i forbindelse med dåpen:

”at denne menigheten og hele vår kirke sammen med foreldre og faddere har fått del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære det selv å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at det kan bli hos Kristus når det vokser opp, likesom det ved dåpen ble forent med ham.”

De fleste har vel et godt forhold til kveldsritualene, til aftenbønnen. Hvem har vel ikke bedt ”Kjære Gud jeg har det godt”, eller ”Jeg er trøtt og går til ro”, eller ”Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg” eller lignende? Mange kjenner igjen dette.
Hjemme hos oss ber vi aftenbønn hver kveld, og ofte også en egen fri bønn om det er noe mine døtre eller jeg har på hjertet. Slik blir Gud en naturlig del av hverdagen både deres og min. Ved å lese i barnebibler for dem, begynner barna snart å stille spørsmål til det fantastiske de hører, og da er de jo mottakelige for undervisning i Guds ord, men det er en siste ting som jeg vil nevne i denne forbindelse, nemlig nattverden. De må lære å bruke Herrens nattverd. Derfor vil jeg si noe om den nå.

”Kallets søndag” maner til oppgjør med våre unnskyldninger
Og her kommer dagens tekst inn, dagens tekst som advarer oss mot å ha unnskyldninger for å ikke akseptere kallet til det himmelske gjestebud jeg har talt om. Begynnelsen på vårt kall er å bli døpt, gjennom det blir vi Herrens disipler og i vårt kristne liv kalles vi stadig til fortsettelse på det nye livet. Vi kalles på nytt til en forsmak på Lammets bryllupsmåltid, vi kalles på nytt til nattverd i Herrens hus.

Når vi leser preken teksten kan man jo alltids lure på hvorfor de takket nei til et gjestebud, et selskap. De som takket nei hadde jo egentlig ikke dårlige grunner til ikke å komme. De som var kallet til gjestebudet hadde gitt kjøp av eiendom, dyrehold og hvetebrødsdager (ekteskap) prioritet fremfor selskapligheter. Det virker som fornuftige grunner. Ansvar fremfor festligheter virker ikke dumt.

Men i likhet med disse i lignelsen, har også vi vårt oppsett med unnskyldninger. Vi er ofte mestere i unnskyldninger, og jeg vet med meg selv at jeg heller tok oppvasken, ryddet, støvsugde hjemme - ja til og med det å vanne blomster ble viktig før jeg leste det siste til eksamen. Ingen kunne jo lese med rot rundt seg osv. Det vanskelige ble utsatt til fordel for noe annet enn det jeg egentlig burde ha gjort.

Slik er det, vi har våre prioriteringer. Gud har sine. Når Gud i dag kaller oss til sitt bord, kan vi sjekke opp og justere våre prioriteringer. Jeg tror at om det virkelig gikk opp for oss hva vi kunne gå glipp av, ville vi nok ryddet unna alle hindringer og unnskyldninger som avskjærer oss fra å komme til Herrens bord. For selskapet Jesus snakker om og som skal finne sted en gang i fremtiden vil vi nok innerst inne helst ikke gå glipp av noen av oss.

Selv om vi kan ha innvendinger mot å la oss kalle til gjestebudet/nattverden gjennom å stille spørsmål som: ”Kan jeg gå til nattverd?”, eller ”Er jeg hellig nok?”, eller ”Jeg er ikke verdig nok!” eller ”Jeg er ikke from nok!” eller kanskje at ”Jeg går ikke ofte nok i kirken!” osv. – så kaller Jesus deg til sitt bord allikevel. For om du tenker slik, har jeg gode nyheter til deg, et godt evangelium.

Nattverden er for alle døpte
Nattverden er for alle døpte. Den er for alle oss som føler at vi ikke alltid får til kristenlivet vårt slik vi tror det skal leves eller praktiseres. Nattverden er for oss som ikke føler oss verdige nok, hellige nok, fromme nok eller syns at vi går nok i kirken.

For å si det med Luther: ”[...] den som vil ha nåde og trøst, skulle tvinge seg fram og ikke la seg skremme av noen. Han skulle si: Jeg ville gjerne være verdig, men jeg kommer ikke på grunnlag av noen verdighet, men på ditt Ord, for du har befalt meg det, og jeg vil gjerne være din disippel – så får det være som det kan med min verdighet.”

og et annet sted skriver Luther at: ”Hvis du har noe tungt å bære på, samtidig som du føler din svakhet – gå bare freidig til nattverden og bli trøstet og styrket ved den.”

Nattverden er altså for vanlige mennesker og ikke forbeholdt en åndelig elite som anses å være mer verdige. Kom, for i nattverden skjenker Kristus seg selv og gir deg syndenes forlatelse.

Og der hvor syndenes forlatelse er, der er også frihet, glede, liv og salighet. I nattverden får vi del i Kristus og han del i oss. Vi blir i ham og han blir i oss.

Bibelen sier at: ”[...] løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.” (Apg 2,39)

Så er spørsmålet: lar du deg kalle til forsmaken av det himmelske gjestebud? eller skal han kalle på noen andre? Men valget er nå altså ditt!