Så var et nytt semester igang igjen

Det forrige semesteret oppdaget jeg at det hadde skjedd noen endringer på Livets Ord. Dette resulterte i at jeg ble inspirert til å skrive om Livets Ord og jeg sammenlignet LO med den romersk-katolske kirken. Tidligere har Ulf Ekman vært meget kritisk til alle andre kristne, spesielt har kritikken rammet svenska kyrkan og den romersk-katolske kirken. Kritikken har kommet i en jevn strøm fra Ekman. Her følger noen eksempler.

Under sin studietid var den liberale teologien sterk på universitetet i Uppsala og Ekman reagerte sterkt på den teologien. Ekman skriver at ”dersom noe vakte min stridslyst overfor liberal fornektelsesteologi, så var det studiene ved det teologiske fakultetet.” Dersom man ikke holdt med læreren ble man kalt fundamentalist noe som gjorde at den enkelte student bøyde seg fordi de ikke ville bli oppfattet som en ”komplett idiot och absolut olämplig som blivande präst”. Konformitetspresset ble tydeligvis for stort for flere. Naturlig nok oppfatter ikke Ekman kirkens teologer som sanne tolkere av skriften. Også den kirkelige tradisjon ble naturligvis underkastet et kritisk blikk av Ekman.

Kirken er frafallen
Kirken ble ved Konstantins reformasjon forandret og evangeliet ble gjort vanskelig. Dette resulterte i, skriver Ekman, at kirken ble verdslig og religiøs. Åndelig autoritet ble byttet ut mot politisk og religiøs makt. Nådegavene og tjenestegavene ble byttet ut med sakrament og embetsvesen. Livet ble byttet ut med død. Gjennom sitt frafall hadde kirken mistet sitt salt. Bak denne endring stod religiøse åndsmakter og den romersk-katolske kirken kan slik omtales som en fremmende religion i dag. Kirken hadde i ettertid nøyd seg med å ta imot sine penger fra staten for så å holde tyst.

Kritikk av sakramentene
Ekman ble også kritisk til sakramentene; barnedåp, konfirmasjon, nattverd, bikt, ekteskapsvigsel, ordinasjonen og den siste olje. Dette var blitt erstatninger for hjertets omvendelse og pånyttfødelsen, hevdet han. Når den romersk-katolske kirken ”blev avfällig, som en sköka till sitt väsende, då blev den också automatisk antisemitisk. [...] som än i dag praktiserar de obibliska traditioner jag talar om”. Ekman skriver videre i Doktriner at tradisjoner også kan være bra, men at ”alla ritualer, alla ’heliga handlingar’,” må bedømmes i lys av Guds Ord. Vurderingsevnen er koblet med Den Hellige Ånd fordi ”Guds Ande sanktionerar aldrig sådana handlingar, för de inger fruktan och skapar egenrättfärdighet och vidskepelse. De blir bara ingredienser i en död gudstjänst som inte leder till frid med Gud, utan som i sin yttersta konsekvens i stället leder til fångenskap och till gemenskap med religiösa villoandar.” M.a.o. vil kristen kulturarv og ritualer ikke kunne frelse et menneske. Det må få evangeliet om Jesu forsoning og bli født på nytt, noe annet hjelper ikke. Ekman mener at ”en yttre fernissa av kultur och religiositet vaccinerar folkmassorna mot det verkliga evangeliet och blir till en förbannelse för ett folk.”

Trosbevegelsen har løsningene!
Alt dette tar Ekman naturligvis klar avstand fra fordi han oppdaget trosbevegelsen gjennom sin svigerfar Sten Nilsson og opplevde befrielse fra det han må ha oppfattet som død kristendom gjennom den nye læren . Ekman måtte erstatte det gamle paradigme med noe nytt, det nye mønsteret ble hentet fra USA. Prestetjenesten og livet som kristen slik han kjente det til da fikk en endelig slutt under et besøk i Tulsa. På et møte der så han for sitt indre ”prestekragen flagre sin vei som en måke i vinden.” Dermed var bruddet med kirken og tradisjonen fullstendig, noe som for Ekman må ha fortonet seg som en stor lettelse. Ekman hadde da brutt forholdet med den Svenska kyrkan, med teologien på universitetet i Uppsala og med Sveriges Evangeliska student- og gymnasierørsle (SESG) hvor han var studentprest et par års tid . Etter bruddet med disse reiste han til Tulsa, Oklahoma i USA hvor Kenneth Erwin Hagins bibelskole, Rhema Bible Training Centre ligger (RBTC). Ekman studerte hos Hagin ett år. Hagin som regnes som trosbevegelsens far ble nok Ekmans inspirator og forbilde, i det minste den første tiden. Det er etter dette studieoppholdet at Livets Ords Bibelcenter etableres som en stiftelse med Ekman som styrets formann. Livets Ord (LO) ble så bygget opp etter den amerikanske modellen.

Men nå har det skjedd noe med Ekman og Livets Ord
Samtalene med Peter Halldorf i Centrumskyrkan i Stockholm
Med utgivelsen av boken Tag och ät i januar 2006 og gjennom samtalene med Samuel Halldorf i Stockholm høsten 2005 signaliserte Ekman at en ny retning og orientering på Livets Ord var kommet. I samtalene med Halldorf sier Ekman at Gud bad ham om å lære ”känna kyrkans väsen!” og at Gud hadde snakket med Ekman om sin relasjon til andre kristne. Gud hadde vist Ekman at ”det finns mer liv än du tror”. Den 9. november 2006 kunne svenske Dagen sitere Ekman på at det er ”selvsagt med enhet – Det ligger i Kristi kropp och i kärlekens väsen att det finns enhet. [...] Han sa också att han ser mycket positivt på Katolska kyrkan. Det är där som våra trosbekännelser formulerats först.” Endringen resulterte i utgivelsen av boken Tag och ät.

”Tag och ät” - en liturgisk og sakramental nyorientering
I denne boken har Ekman gått bort fra Livets Ords kalvinske røtter i nattverden gjennom å regne med realpresens i elementene og at nattverden er ett sakrament, på tross av hva som står på deres egen hjemmeside. Boken er preget av å ta ett oppgjør med uvitenhet om nattverden, fortrinnsvis innen egne rekker, og av behov om å gjøre et slags oppgjør med den skarpe kritikk han i over 25 år har holdt over kirken og dens tradisjoner. At nattverden er et sakrament, realpresens i den og bruk av symboler er altså noe nytt på Livets Ord.

Nattverden et sakrament
Ekman benytter ordet sakrament slik at ”det är ett yttre synligt tecken som pekar på en inre osynlig nåd. Men det pekar inte bara på en inre nåd uten det förmedlar också den nåd det symboliskt pekar på. Denna heliga handling är alltså ett nådemedel, något som förmedlar nåden.” Gjennom nattverdens brød og vin får den troende virkelig del av Jesus selv fordi han er nærværende i sakramentets to elementer, skriver Ekman.

Realpresens i nattverdens liturgi
Ekman forklarer at det var opplysningstidens fornuftstro som fjernet tanken om realpresens fra nattverden, men at den nå blir tatt tilbake av også vekkelseskristne. Som det kom frem over er Jesus tilstede i nattverdsfeiringen til sin Kirke, og således kan det treffende sies fra Kirkens katekisme så ”er Kristus alltid tilstede i sin Kirke, og da fremfor alt i de liturgiske handlinger. Han er tilstede i messens offer [...]”. Og i bokens siste del forklarer Ekman viktigheten av å ikke ”finne opp hjulet igjen”, men isteden ta del av kirkens tradisjon på dette området, nemlig i nattverdsfeiringen. Ekman anbefaler en bearbeidet Kirkens nattverdsliturgi til slutt i boken Tag och ät , med syndsbekjennelse, Credo, Sanctus, Verba, Agnus Dei, påkallelse av Epiklesen, Fader Vår, utdeling av gavene, velsignelse og utsendelse. I alt dette benyttes også symboler med alter, kors, lys, kalk og disk.

Bruk av ytre symboler
Nå hevdes det fra Ekman at symbolene er ytre bilder på forsoningens virkelighet og at det derfor ikke er et symptom på en død tro. Å felle denne dom og å ”uttala sig om vem som har död eller levande tro” er farlig og det skal man passe seg vel for lyder det nå fra Ekman. Symbolene skal benyttes for å styrke den indre troen. F.eks. gjør det ingenting om noen bærer et krusifiks, for vedkommende korsfester ikke Jesus igjen med å bære det. Slik sett har Livets Ord gått i katolsk retning som i sin liturgiske feiring er gjennomvevet av nettopp tegn og symboler.

Er endringen kun kosmetisk?
At endringen ikke er kosmetisk og taktisk fra Ekmans side får støtte av Selbekk, Ekmans redaktør på Magazinet, i en samtale jeg hadde med ham 3. november 2006. At Livets Ord har kjøpt inn et gods, Ribbingebäck, med eget kapell utsmykket med krusifiks bekrefter også denne endring som endelig. Også Peter Halldorf oppfatter endringen reel. Han spør hvordan denne endring skal skje for folkets del? Ekman svarer (18. Desember 2005): ”sakta för han moderfåren fram”, et ord fra Gud han fikk for noen år siden. Fører han sine får til Rom? kan man undres, men at Livets Ord og ham selv har blitt katolikk tar han avstand fra i sine uttalelse til Magazinet den 4. november 2006. ”Jeg har ikke vendt meg bort fra trosforkynnelsen, og jeg er ikke blitt lutheraner igjen. Men jeg har modifisert en del saker” , sier han der. Også på Livets Ords hjemmesider bekreftes det pr. 27.11.2006 at ”då det gäller läran och inriktningen är den precis densamma nu som när vi startade.”

Ulf Ekman og Maria dogmet
Ekman har modifisert sitt syn på Maria også. ”Jag tror vi har underskattat henne makalöst, det finns en fruktan, kanske katolikskräck. Maria har vi så [sic] sett på bilder som är främmande kulturelt då vi varit på semester i Italien. [...] Maria är som du sa Theotokos, alltså Herrens moder, Guds moder. Vi har i väckelsekretsar varit rädda för att överbetona henne.” Som teolog visste Ekman dette allerede under sin studietid og det må antas at dette ikke var virkelig ukjent for ham, snarere tvert imot fordi han tidligere har fordømt Kirken ettertrykkelig.

Hvordan skal dette forståes?
Ekmans tidligere kraftige utfall mot Kirken og dens tradisjon ser nå ut til å ha tatt en annen vending i og med utgivelsen av boken Tag og ät. I denne boken aksepteres nemlig ytre tegn som kors, ikoner, pyntede altere og tenning av lys, samt at terminologien og forståelsen av hva sakrament og liturgi er og har betydd for Kirken undervises på LO. Dermed ser det ut til at Ekman har endret sin posisjon overfor Kirkens tradisjon og lar den være med i sin bibeltolkning og tolkning av den kristne tro. At endringen ikke er kosmetisk kan bekreftes både av Selbekk på Magazinet, noe som styrker at noe virkelig skjer på Livets Ord og Ekmans innmelding i Svenska Kyrkan igjen - trolig i 2001.

Jeg oppfatter det slik at Livets Ord ligner mer på Den romersk-katolske kirken enn de selv ønsket å fremstå som. De har en ubestridt leder på toppen som er mektig å uttale seg autoritativt i lærespørsmål (ex cathedra), de har overføring av autoritet gjennom håndspåleggelse (Kirkens apostoliske suksesjon) noe som Ekman ville fremdeles ha del av i og med sin innmelding i svenska kyrkan igjen. Videre har Livets Ord utviklet egne tradisjoner i forlengelse av trosbevegelsen, bevegelsen de er en del av og ikke ønsker brudd med.

Bildet er noe komplisert fordi Ekman gir blandede signalene i sine bøker, på video- og audiokassetter, på nettstedet sitt og i media og gjennom samtaler med andre kristne - uttalelsene er nemlig ikke koherente, men snarere et konglomerat av utsagn. Dette får meg til å stille store spørsmål med Ekmans motivasjoner og økumeniske innstilling i lys av hans globale misjonsvisjon han fikk i 1998 hvor ambisjonene var katolske (universelle). Den nye endringen i profilen til Livets Ord ville nok være mer troverdig om Ekman tok avstand fra sine tidligere uttalelser i bøker og andre media ved å trekke disse bøker tilbake og dementere innholdet i dem. De implisitte innrømmelsene i Tag och ät er derfor ikke tilstrekkelig til å ta Ekmans nye utspill på fullt alvor.